Den mest motbydelige kombinasjonen av produkter som jeg kom over i mitt liv ble tilbudt oss med jevne mellomrom i barnehagen
Ja, ja, jeg skrev en gang at maten var deilig, men noen ganger fant jeg noe til kokken, eller til en annen ansvarlig ansikt, og som et resultat fikk vi frokostgryn, kakao (eller surrogatkaffe med melk) og... en sandwich med smør og en bit sild.
Jeg husker fremdeles dette settet og min forvirring: hvordan er det, grøt er søt, sild er salt, og generelt kjente hvert barn et gammelt rim:
Hvis du vil at glem-meg-ikke skal sette seg i magen
Spis sild med melk!
Nei, alle hver for seg reiste ikke spørsmål. Med alderen lærte jeg å vri nesa, sier de, det er fisk og sild er bedre! Og så gikk silda om år. Og de kokte deilig grøt i hagen vår. Og kakaoen var duftende (men jeg likte ikke eikenøttkaffe).
Og allerede i voksen alder måtte jeg håndtere kombinasjoner som slett ikke var typiske for vår kulinariske kultur.
Det var sant at mange av dem viste seg å være veldig fantastiske - i riktig ytelse.
Jeg husker at en venn (han bodde på et herberge) i løpet av studenttiden prøvde vedvarende å unne oss bønner med sukker. Vi avviste så godt vi kunne, kjempet tilbake med hendene og føttene, og han argumenterte - deilig.
Mye senere, på en liten anime-festival, smakte jeg dampede røde bønner (søt fyll!). De tilhørte Hayao Miyazake-universet, anime "Spirited Away", liksom.
Og det viste seg å være en skikkelig glede!
Han var også mistenksom mot fisk okroshka med reker - og det viste seg å være av smak.
Men her er rødbeter krydret med melk blandet med betebuljong, jeg kunne ikke smake på det - ett syn forårsaket overveldende avsky (kombinert med kunnskapen om hvordan det ble gjort - følelsene var kan ikke overføres).
Har du fått slike kombinasjoner?
Ps. En kollega delte "matskrekk" - for henne er kjekskaker med alle slags impregneringer ekkelt. En visning inspirerer ideen om at noen spiste denne retten, men ikke tok rot ...